4 Utbredelse av interorganisatoriske systemer

4.1 Innledning

I dette kapitlet vil jeg se på faktorer som påvirker utbredelse av interorganisatoriske systemer. Utbredelse er viktig, fordi forutsetningen for å kunne drive elektronisk utveksling av forretningsdokumenter er at de handelspartnerne en ønsker å utveksle data med benytter kompatible interne interorganisatoriske systemer. Identifisering av hva som påvirker utbredelsen av dagens EDI, er andre delmål.

Ved hjelp av litteraturstudier, oppsummeringen fra kapittel to «EDI, status og problemområder» og de empiriske undersøkelsene i kapittel tre har jeg kommet frem til følgende faktorer som påvirker utbredelse av interorganisatoriske systemer:

Punktene er diskutert i hvert sitt avsnitt i dette kapittelet, og de tas opp i den rekkefølgen de står listet. Rekkefølgen er tilfeldig og er ikke ment som en prioritering av punktene. Inndelingen av faktorene er valgt ut fra eget skjønn om sammenheng og oppdeling av problemområder. Det er blitt relativt mange punkter som hver for seg er omfattende. Listen er ikke ment som en fullstendig oversikt, men jeg mener de fleste sentrale punktene er med.

Disse punktene skal brukes til å vurdere Åpen-edi referansemodellen. En alternativ angrepsmåte ville vært å laget en karakterskala for hvert punkt, og så målt Åpen-edi referansemodellen i forhold til denne skalaen. Dette har jeg valgt å ikke gjøre fordi de enkelte faktorene er komplekse i seg selv, og en karakterskala ville kunne lede lesere til å tro at alle sider av problemområdene var vurdert. Karakteren for de enkelte faktoren kunne ses på som en fasit, og det ville ikke vært korrekt. Jeg har derfor valg å diskutere problemområdene i dette kapittelet, og vil i kapittel ni «Vurdering av Åpen-edi referansemodell og konklusjon» vurdere Åpen-edi referansemodell opp mot de enkelte punktene. Ved å gjøre det på denne måten vil det være lettere for leseren å forstå hva vurderingen av Åpen-edi referansemodellen faktisk innebærer og en vil ikke så lett kunne trekke enkeltmomenter eller tallstørrelser ut av den helheten de opprinnelig var plassert i.

Fra oppsummeringen i kapittel 2 har jeg tatt med meg følgende punkter:

4.2 Oppsummering av de viktigste kildene

Som innledning til dette kapitlet vil jeg gi en kort oppsummering av noen av de viktigste kildene jeg har brukt.

[COST-320] er en bred undersøkelse som baserer seg på respons fra 629 europeiske virksomheter knyttet til transport. Hensikten med undersøkelsen var å undersøke hvordan EDI påvirker forskjellige sider av transportsektoren. Undersøkelsen ble foretatt i 1991-1992 og 14 europeiske land deltok, deriblant Norge. Transportsektoren var tidlig ute med bruk av EDI, så da denne undersøkelsen ble foretatt hadde bransjen flere års erfaring med bruk av EDI. Rapporten setter grensen mellom små og mellomstore bedrifter og store bedrifter til 100 ansatte. 66% av bedriftene som svarte var store bedrifter, og 34% var små og mellomstore bedrifter. Noen av deres funn var:

Jeg oppfatter undersøkelsen som relevant for min oppgave fordi den ser på samme brukergruppe som jeg har gjort, og den har fokus på problemstillinger som er relevante for mitt arbeide. I tillegg baserer den seg på et stort antall virksomheter.

[Hanseth95] har sammenliknet utbredelse av informasjonsinfrastrukturer ved bruk av «Actor network theory». Utbredelsen av EDI-løsninger for helsesektoren i Norge sammenliknes med utbredelsen av Internett. Hovedhensikten med artikkelen er å sette fokus på den tette relasjonen mellom design og utbredelse av informasjonsinfrastrukturer, og at informasjonsinfrastrukturer blir kontinuerlig redesignet etterhvert som de utbredes. Konklusjonen er i hovedsak tre faktorer som påvirker utbredelse av informasjonsinfrastrukturer: (i) kompleksiteten i aktør-nettverket, (ii) utbredelse krever kontinuerlig redesign og (iii) mengden av eksisterende brukere konserverer informasjonsinfrastrukturen og bremser for redesign. Jeg synes artikkelen er veldig relevant for mitt tema, og har integrert disse punktene i min oversikt over utbredelsesfaktorer.

I artikkelen [Hanseth91] «Integrating informations systems: The importance of context» diskuteres problemer ved integrering av informasjonssystemer. Eksempler er hentet fra arbeid innen helsesektoren med å utvikle internasjonale standarder for utveksling av data. Han bruker Wittgensteins filosofi,«the meaning of an expression is in its use», sammen med «language/action perspektiv» for å skissere en mulig løsning på kontektsproblemet ved integrering av informasjonssystemer. Problemstillingene og løsningsforslaget er interessante. I det videre arbeid bruker jeg direkte poenger fra problemstillingene og diskusjonen, men jeg adopterer ikke løsningsforslaget direkte. Dette fordi det løsningsforslaget jeg forholder meg til er Åpen-edi referansemodellen. Jeg kommenterer derfor Åpen-edi referansemodellen på basis av poenger fra problemstillingene og diskusjonen.

[Hørlück93] har foretatt en undersøkelse basert på erfaringer fra to danske eksempler. Han påpeker problemet med at historisk sett har den enkelte virksomhet utviklet rutiner og applikasjoner som støtter egen måte å drive forretningsvirksomhet på. Denne utviklingen har ført til store variasjoner i hvordan samme type forretningsvirksomhet drives. EDI standarder har blitt utviklet for å ivareta dette mangfoldet av forretningspraksiser. Dette leder videre til problemstillingen om hvordan bruk av EDI vil standardisere forretningsprosesser. Når en vil automatisere rutiner knyttet til utveksling av informasjon basert på EDIFACT, må man enten (i) utvide egen applikasjon og tilhørende rutiner til å kunne håndtere mangfoldet av forretningspraksiser eller (ii) som en del av en utvekslingsavtale, redusere variasjonsmulighetene som en forplikter seg til å håndtere. En konsekvens blir da at en standardiserer måten å drive forretningsvirksomhet på. Han konkluderer med at punkt (i) ikke lar seg realisere av økonomiske årsaker, og en står da igjen med punkt (ii). Han påpeker videre at det er forskjell i hvilke rolle en spiller ved design av et interorganisatorisk system, er en premissgiver eller må man tilpasse seg andre. For mange virksomheter vil problemet være at man må forholde seg til flere virksomheter som hver setter premissene, altså det er en selv som må tilpasse seg mangfoldet av forretningspraksiser. Jeg bruker både problemstillingen og konklusjonene hans i mitt videre arbeide.

[Doukidis] har med utgangspunkt i spørsmålet: hvorfor har EDI så liten utbredelse i Hellas, foretatt et case type studium av syv virksomheter. Det viste seg at hele fire av virksomhetene var tvunget til å ta i bruk EDI av moderselskap eller sentrale handelspartnere. Denne artikkelen fokuserer mye på disse fire. De har kommet frem til følgende fire ganger tre matrise med faktorer:
  Hvorfor ta i bruk EDI Hvordan er EDI tatt i bruk Videre utvikling og bruk av EDI
Teknologi      
Infrastruktur      
Organisasjons interne forhold      
Organisasjons omgivelser      
Hovedkonklusjon på spørsmålet om hvorfor EDI har liten utbredelse i Hellas er: Lite utviklede telekommunikasjonstjenester, liten tilgang på EDI-tjenester, mange små og mellomstore bedrifter og at Hellas er et lite land. Jeg synes problemstilling, matrise og konklusjon er interessant. Jeg bruker denne artikkelen i mitt videre arbeid.

[UN-Rapport] diskuterer bruk av EDI i Europa uavhengig av bransje. Rapporten er utarbeidet for Commitee For The Development Of Trade i FN, til bruk på «Meeting of Experts on Data Elements and Automatic Data Interchange». Målet med rapporten var følgende «to 2 the next generation of processes and procedures necessary for the management of the UN/EDIFACT message development and maintenance life-cycle, meeting user needs for quality standards». Rapporten er ikke et tradisjonelt akademisk arbeid, men jeg anser rapporten likevel som et viktig og interessant dokument. Rapporten diskuterer om EDIFACT er en hensiktsmessig standard for elektronisk handel i fremtiden. Den baserer seg på de erfaringer en har gjort med EDIFACT, og vurderer om de forutsetninger EDIFACT bygger på fremdeles er relevante. Den konkludere med å gå bort fra EDIFACT som eneste standard, og det introduseres et nytt konsept for design og versjonshåndtering av standarder til bruk innen interorganisatoriske systemer. De kommer i dette konseptet inn på mange av de samme problemstillingene som Åpen-edi referansemodellen har tatt opp, uten at de knytter Åpen-edi referansemodellen til diskusjonen. Videre anbefaler de å ta i bruk objektorienterte teknikker og tilnærminger. Jeg synes rapporten er interessant spesielt fordi den i tillegg til å diskutere dagens problemstillinger også prøver å se på morgendagens løsninger.

Som en del av det europeiske Tedis prosjektet er det foretatt en stor undersøkelse og skrevet en rapport om bruk av EDI i Europa [Tedis-C9]. Den første delen av rapporten ser på de økonomiske konsekvenser av å ta i bruk EDI. Andre del ser på den kontekst elektronisk handel utvikler seg i. Tredje del ser på sosiale konsekvenser, det vil si regionale forskjeller i økonomisk utvikling avhengig av om en region har virksomheter som benytter EDI eller ikke, og om sysselsettingsmønstre i regionene blir påvirket. Rapporten konkluderer med at utbredelse av EDI i Europa er knyttet til tre hovedfaktorer: (i) De mekanismer som er pådrivere til utbredelse av EDI er virksomheter eller organisasjoner som koordinerer elektronisk handel. Eksempler på slike pådrivere er bransjeforbund, store virksomheter eller standardiseringsorganisasjoner. (ii) Mangel på følgende faktorer påvirker utbredelse: interne datasystemer, nettverksleverandører, organisasjoner til å koordinere EDI-samarbeide og mekanismer for å kunne kommunisere på tvers av eksisterende og kommende EDI grupperinger. (iii) Det fokuseres på nasjonale standarder for EDI. Et eksempel er nasjonale implementasjonsguider. Dette fører til at kritisk masse av EDI-aktører er vanskelig å oppnå, spesielt i de mindre europeiske land. Det ideelle hadde vært å kunne operert med «The Electronic Single Market». Jeg synes rapporten er interessant spesielt fordi den baserer seg på en større undersøkelse, og at den tar for seg problemstillinger knyttet til utbredelse. Jeg vil i mitt videre arbeide bruke rapporten som kilde.

4.2.1 Motivasjon for å ta i bruk interorganisatoriske systemer

Før jeg begynner å diskutere faktorer som påvirker utbredelse, synes jeg det er nyttig å se på hva som er motivasjonsfaktorer for å ta i bruk EDI. Disse motivasjonsfaktorene bruker jeg for å bedre forstå de faktorene som påvirker utbredelse. Virksomhetene i [COST-320] undersøkelsen la vekt på følgende motivasjonsfaktorer:

Figur 12

Tollpost-Globe sier i sin forretningsstrategi og IT-strategi at de skal ligge i forkant med ny teknologi. Det samme gjelder for Forlagssentralen. Staubo Elektro-maskin innførte EDI kun for å effektivisere rutinene med godshåndtering. De har ikke integrert EDI-løsningen med andre interne datasystemer, noe Tollpost-Globe og Forlagssentralen har gjort i stor grad.

Statistikk:

4.3 Lover, regler og handelsavtaler

Bruken av interorganisatoriske systemer må være i overensstemmelse med lover og regler. Vi har i Norge krav til hvordan sensitive opplysninger skal behandles. Det er strenge krav til revisjonsspor, spesielt innen regnskapslovgivningen. Lover og regler vil variere fra land til land, og ofte mellom bruksområder i et og samme land.

Forskjell i sikkerhetskrav knyttet til bestilling av vare er gitt i følgende eksempel: Det i Norge er forskjellige krav knyttet til bestillinger av forskjellige typer varer. En vanlig forbruksvare vil være underlagt lite sikkerhet, mens bestilling varer eller tjenester som kommer inn under personvernlovgivningen vil være underlagt helt andre krav til sikkerhet. -- Et annet eksempel vil være betalingstjenester hvor en av egeninteresse ønsker høy sikkerhet uten at det nødvendigvis er knyttet til krav i lover og regler.

Inngåelse av handelsavtaler mellom partene er viktig for utbredelse av EDI. Dette fordi aktørene må være overbevist om at elektronisk handel gir samme juridisk trygghet som tradisjonell handel. Juridisk sett er elektronisk handel relativt nytt, og det norske lovverk er ikke skrevet med denne type handel for øye. En avtale vil derfor være med på å konkretisere en del problemstillinger, og plassere plikter og krav i forskjellige situasjoner som kan oppstå. Elektroniske markedsplasser med aktører fra flere land vil ha store problemer med å håndtere juridiske problemstillinger, med mindre det er inngått avtaler mellom EDI-aktørene som angir hvilken lov som gjelder.

Tollpost-Globe har egne utvekslingsavtaler med sine handelspartnere, og Forlagssentralen har egne utvekslingsavtaler med sine bokhandlere.

Statistikk:

De fleste respondentene i [COST-320] undersøkelsen var misfornøyd med hvordan lover og regler var tilpasset EDI, og av de 40% som benyttet utvekslingsavtaler hadde mesteparten laget avtalene selv.

4.4 Problemer ved innføringen av EDI

Oppstartsproblemene som EDI-aktører opplever er til hinder for å øke utbredelsen av interorganisatoriske systemer. Dette fordi en vil vegre seg mot å innføre noe i egen virksomhet som fører til problemer for en selv. Før potensielle aktører tar beslutningen om å ta i bruk interorganisatoriske systemer vil det være naturlig at de ser hvordan innføringen har gått for andre. Hvis andre har hatt store problemer med innføring av interorganisatoriske systemer vil det kunne virke negativt inn på utbredelse.

Hvilke oppstartsproblemer som er mest vanlig ved innføring av interorganisatoriske systemer var en del av [COST-320] undersøkelsen, se Figur 13. Figuren viser at det er noe forskjell på hva som er problematisk, avhengig av bedriftens størrelse.


 

Figur 13

  1. Tekniske oppstartsproblemer
  2. Organisatoriske / prosedyremessige oppstartsproblemer
  3. Manglende programvarekompetanse
  4. Manglende datakommunikasjonskompetanse
  5. Relasjon til potensielle partnere ble forverret
  6. Usikkerhet om juridiske spørsmål
  7. Tilgjengelighet av hensiktsmessige standarder
  8. Tilgjengelighet av EDI-programvare
  9. Grensesnitt mellom EDI-system - internt system
  10. Omorganisering av interne oppgaver
  11. Omfordele personell
  12. Akkumulerte uforutsette kostnader
  13. Mangel på opplæring
På dette punktet i undersøkelsen kunne respondentene gi mer enn et hovedproblem som svar, derfor er summen av søylene for henholdsvis store bedrifter og små og mellomstore bedrifter over 100%.

4.5 Teknisk utstyr og datakommunikasjon

For å kunne bruke, og få utbredelse av, interorganisatoriske systemer må en ha til gang til teknisk utstyr og datakommunikasjon. Det må finnes leverandører av nødvendige kommunikasjonstjenester for meldingsutvekslingen. Hvis et interorganisatorisk system utveksler meldinger over forskjellige WAN (Wide Area Network), må det eksistere bro mellom nettene. Jeg tror flere vil ta i bruk interorganisatoriske systemer hvis teknologien blir lettere tilgjengelig, mer stabil og enklere å benytte.

Først da Tollpost-Globe hadde hatt sitt interorganisatoriske system i drift et par år, begynte antall EDI-kunder å øke raskt. Overfor Forlagssentralen tok det flere år før Tollpost-Globe sluttet å kjøre papirutvekslinger ved siden av EDI. Dette kan være et tegn på at de var usikre på hvor pålitelig EDI-løsningen var.

Statistikk:

4.6 Organisatorisk modenhet

Med organisatorisk modenhet menes hvordan tilstanden for finansielle og teknologiske ressurser er [Charalambos]. Teknologisk forståelse og modenhet hos virksomheter som skal ta i bruk interorganisatoriske systemer er sentralt for å oppnå utbredelse [Cavaye]. Modenhet og kompetanse hos handelspartnerne spiller også en viktig rolle for utbredelse og egen suksess. Dette fordi en er avhengig av at det finnes handelspartnerne som benytter interorganisatoriske systemer for å oppnå egen suksess [Cavaye]. Når en tar i bruk et interorganisatorisk system må en ha forståelse for hvilke konsekvenser innføringen vil føre til både organisatorisk og teknisk. En må ha forståelse for de organisatoriske og strategiske endringer innføringen av et interorganisatorisk system som verktøy for virksomheten kan gi, og ikke bare ha kompetanse på de teknologiske områdene.

Stor grad av organisatorisk modenhet og involvering av beslutningstakere vil få flere til å ta i bruk interorganisatoriske systemer. De empiriske undersøkelsene viser at både Tollpost-Globe og Forlagssentralen som var bevisst sitt forhold til bruk av IT, var tidlig ute med å ta teknologien i bruk.

Kompetansebehovet påvirkes sterkt av hvordan en ønsker å bruke EDI som verktøy. En måte å ta i bruk EDI på er å bytte ut eksisterende papirflyt med flyt av tilsvarende EDI-meldinger. Dette er populært kalt EDIfisering av informasjonsflyt. En annen måte å bruke EDI som verktøy på er å foreta en virksomhetsomlaftning hvor en blant annet ser på om informasjonsflytbehovet endres. For at en virksomhet skal kunne dra full nytte av virksomhetsomlaftningen, må virksomheten forstå potensiale og begrensninger ved EDI.

Kompetanse til å kunne foreta den tekniske tilpasning og integrering med eksisterende datasystemer må være tilstede. Videre må en ha kompetanse til å drifte de interne systemene, og en må forstå hvordan egne og andres deler av det interorganisatoriske systemet teknologisk henger sammen. Figur 13 viser at mangel på kompetanse var et problem for mange i [COST-320] undersøkelsen.

Jeg tror at ved å ta i bruk EDI med rett ambisjonsnivå i forhold til organisatorisk modenhet, vil en del av innføringsproblemene i Figur 13 reduseres. For store ambisjoner kan gi utslag i for store endringer over for kort tid, både organisatorisk og teknologisk. Når det gjelder gode økonomiske resultatene har de for Tollpost-Globes vedkommende latt vente på seg. Det er mulig at dette skyldes at ambisjonsnivået hos Tollpost-Globe var for høyt da de startet opp.

Statistikk:

I [Cost-320] undersøkelsen sa ca. 82% at engasjement fra ledelsen var viktig, og ca. 35% sa at mangel på kompetanse skapte problemer ved innføring av EDI.

4.7 Kompleksitet i et interorganisatorisk system

Utbredelse blir påvirket av hvor komplekst et interorganisatorisk system er. Etterhvert som antall metrikker (se under) som er med i et interorganisatorisk system øker, vil kompetansebehovet og antall mulige feilkilder øke. Kompleksiteten i administrasjon og koordinering (se neste avsnitt) knyttet til et interorganisatorisk system vil også øke etterhvert som antall EDI-aktører og leverandører øker. Kompleksitet er et av tre punkter som påvirker utbredelse [Hanseth95]. I følge [Hanseth95] er det enklere å oppnå stor utbredelse av enkle interorganisatoriske systemer enn av komplekse. Jeg ønsker å bruke følgende metrikker for hvor komplekst et interorganisatorisk system er: Kompleksiteten i det interorganisatoriske systemet Tollpost-Globe og handelspartnerne benytter er høy. Dette fordi EDI-aktørene til sammen slår ut som følger på metrikkene:

4.8 Design og redesign av interorganisatoriske systemer

Design av interorganisatoriske systemer bør ta hensyn til alle EDI-aktørene og deres individuelle behov. En bør ha klart for seg hvilken målgruppe en ønsker å nå. Som tidligere nevnt finnes det et mangfold av forretningspraksiser som skal fungere sammen i et interorganisatorisk system [Hørlück95]. I følge [Cavaye] og [Hørlück95] er brukermedvirkning ved utvikling av interorganisatoriske systemer sentralt for å oppnå utbredelse.

Hvis et interorganisatorisk system skal bli benyttet over tid og oppnå stor utbredelse, er det helt nødvendig å tillate endringer. Dette fordi EDI-aktørene over tid ikke ønsker å være bundet til en bestemt måte å bruke EDI på. På sikt vil deres forretningsmessige utvikling og endringer i interne rutiner føre til behov for endringer i EDI-løsningen. Endring i metrikkene for kompleksitet vil være varianter av redesign. Et av de tre punktene til [Hanseth95] er at informasjonsinfrastrukturer redesignes kontinuerlig ved utbredelse. [Reenskaug95] sier at «Change is the only stable characteristic of the post-industrial enterprise».

Redesign kan være basert på (i) eksterne krav som endring i lover og regler (ii) krav fra potensielle EDI-aktører (iii) krav fra aktører som allerede benytter det interorganisatoriske systemet. Typer av endringer kan være endring i informasjonsbehov, endring i transaksjonsvolum, endring i lover og regler m.m.

Hovedhensikten med artikkelen til [Hanseth95] er å sette fokus på hvordan design, redesign og kompleksitet påvirker utbredelse av informasjonsinfrastrukturer. Avsnittene «Design og redesign av interorganisatoriske systemer», «Stabilitet og versjonshåndtering» og «Kompleksiteten i et interorganisatorisk system» påvirker hverandre og må ses i sammenheng. Disse avsnittene dekker i hovedsak poengene til [Hanseth95].

4.9 Kompatibilitet og kontekstavhengighet

Ved bruk av EDI vil en virksomhet levere fra seg data, og disse data blir benyttet i andre virksomheter. En må da forsikre seg at virksomhetene tolker og bruker data på samme måte. Både [Hanseth91] og [Gasser] mener at en ikke uten videre er sikret at forskjellige brukere har en felles forståelse av hva dataene står for, og hvordan data brukes. Det vil ikke være nok å se på datamodeller og attributtnavn, når en skal integrere informasjon fra forskjellige kilder; en må se på hvordan informasjonen faktisk brukes. Og selv om en vet dette vil en i følge [Hanseth91] ha problemer, fordi hvordan informasjon brukes endres over tid. Når den virksomheten som er kilde til dataene endrer sine systemer eller rutiner, vil ikke nødvendigvis andre virksomheter som benytter disse data bli kjent med denne endringen. Endringen kan være slik at EDI-løsningene i det interorganisatoriske systemet fremdeles er teknologisk kompatible, men meningsinnholdet i, og intensjonen til, den informasjonen som utveksles er ikke kompatibel.

Jeg har tidligere nevnt problemet med at koding og dekoding til EDIFACT ikke nødvendigvis er symetrisk. Videre vil en ikke kunne ta for gitt at brukerne av informasjonen har samme forståelse av data, selv om det foreligger en implementasjonsguide som skal beskrive meningsinnholdet. Implementasjonsguiden er ofte et hjelpemiddel for utviklere av EDI-løsninger, og ikke et hjelpemiddel til brukerne.

For å oppnå utbredelse av interorganisatoriske systemer mener jeg det er helt sentralt at en kan stole på kvaliteten i data en bruker i egen virksomhet. Problemstillingene over viser at denne datakvaliteten ikke alltid er like enkel å oppnå, spesielt ikke over tid, når bruk av data endres i de enkelte virksomheter.

Når viktige handelspartnere krever at en skal benytte en gitt EDI-løsning, må en velge mellom to onder. (i) Spesialisere seg som handelspartner til den ene (eller noen få) av handelspartneren, og tilpasse sitt interne interorganisatoriske system til denne. (ii) Benytte EDI-løsninger og manuelle rutiner som til sammen gjør at en kan benytte sine egne interne datasystem. Bruk av manuelle rutiner fører til at en får en lavere grad av automatisering.

4.10 Stabilitet og versjonshåndtering

Ved å ha et stabilt interorganisatorisk system vil en ikke operere med ny og gammel versjon av interorganisatoriske systemer. Videre vil en unngå perioder hvor EDI-aktørene ikke kan samhandle fordi de benytter forskjellige versjoner av interorganisatoriske systemerer. [Hanseth95] sier at når mange har tatt i bruk et interorganisatorisk system er det samtidig blitt vanskelig å endre, fordi endring involverer så mange EDI-aktørers interne interorganisatoriske systemer.

For å oppnå stor utbredelse må det interorganisatoriske systemet være stabilt. Da vil eksisterende og potensielle EDI-aktører vite hvordan det interorganisatoriske systemet fungerer i fremtiden. Beslutningen om en potensiell EDI-aktører skal ta i bruk et interorganisatoriske systemet eller ikke, er basert på stabile kriterier.

Eksempel: En skal endre hvilken informasjon som skal utveksles. Dette er en endring som kan gjøre at de forskjellige interne interorganisatoriske systemene inkompatible. Her står den enkelte EDI-aktør foran et valg mellom to alternativer. Første alternativ: EDI-aktøren utvikler sitt interne interorganisatoriske system til å kunne håndtere både gammel og ny versjon. Konsekvensen er at EDI-aktøren får et mer komplekst internt interorganisatorisk system, men er kompatibel med både gammel og ny versjon. Andre alternativ: EDI-aktøren utvikler sitt interne interorganisatoriske system til kun å håndtere den nye versjon. Konsekvenser er at han ikke lenger er kompatibel med de EDI-aktørene som fremdeles benytter gammel versjon. De to forskjellige versjonene bryter det elektroniske markedet opp i to markeder, henholdsvis knyttet til ny og gammel versjon. Med et større antall handelspartnere kan det være vanskelig å forholde seg til to elektroniske markeder samtidig. Handelspartnere til en virksomhet vil individuelt bytte elektronisk marked etterhvert som de implementerer endringene i sitt eget interne interorganisatoriske system. Når alle har realisert endringene vil de igjen være samlet i et marked.

Versjonshåndtering skjer på to nivåer. (i) Versjonshåndtering av de standarder som det interorganisatoriske systemet baserer seg på. (ii) Versjonshåndtering av den enkelte EDI-aktør sin implementering av disse standardene i sitt interne interorganisatoriske system. Jeg tror at når en redesign (i) er det viktig å ha fokus på konsekvenser for (ii). Dette er et sentralt problemområde ved bruk av interorganisatoriske systemer. Fordi dårlig versjonshåndtering i punkt (i) kan resulterer i problemer med inkompatible interne interorganisatoriske systemer.

4.11 Administrasjon og koordinering av interorganisatoriske systemer

Utbredelse av EDI skjer i hovedsak ved interesseorganisasjoner som koordinerer elektronisk handel. Disse interesseorganisasjonene bygger på etablerte forretningsnettverk, og det resulterer i at elektronisk handel i stor utstrekning spres i nasjonale markeder og ikke i internasjonale [Tedis-C9]. Måten et interorganisatorisk system blir utviklet og administrert på, henger nøye sammen med sjansen for suksess og stor utbredelse. Ved alle fasene (analyse, design, implementering, test, bruk, videreutvikling) i livssyklusen til et interorganisatorisk system vil det være behov for at noen har et overordnet ansvar. Noen må ta avgjørelser som berører alle som ønsker å delta i det elektroniske markedet. Dette vil spesielt gjelde avgjørelser knyttet til grensesnittene mellom EDI-aktørene. Videre må en definere hvordan de forskjellige rollene skal henge sammen, og kriterier for dem som ønsker å utøve de forskjellige rollene. Alle involverte EDI-aktører må være enige om å benytte kompatible interne interorganisatoriske system for å kunne samhandle. Juridiske spørsmål må avklares, og avtaler må utarbeides og undertegnes. Forskjellige styreformer kan være som følger: [Tedis-C9] bruker hierarkisk styringsform og horisontal styringsform som de to gjeldende styringsformer. De integrerer bransjeorganisasjoner som en del av horisontal styringsform. Jeg er enig i denne oppdelingen, men jeg ønsker å utheve bruk av bransjeorganisasjoner. [Tedis-C9] selv sier at bransjeorganisasjoner har vist seg å kanskje være den styringsformen som gir de beste resultatene for alle parter sett under ett.

I Norge har Norsk EDIPRO utarbeidet standardavtaler for utveksling av EDI-dokumenter, implementasjonsguider og standardavtaler som kan brukes direkte i prosjekter som skal utvikle interorganisatoriske systemerer. Hensikten med dette arbeidet var å definere standardavtaler og en standard implementasjonsguide for enkelte EDIFACT-meldingstyper på tvers av bransje. Enkeltprosjekter slipper dermed å «finne opp hjulet på nytt». Standardene utviklet av Norsk EDIPRO er i hovedsak tenkt brukt til innenlands handel.

Standardisering på et nasjonalt nivå gjør at en får øyer av elektroniske markeder, og en kommer ikke nærmere «The electronic single marked» [Tedis-C9]. En må også vurdere om «The electronic single marked» er det alle faktisk ønsker.

Tollpost-Globe har benyttet en hierarkisk styringsform overfor de av handelspartnerne som er i kategorien små og mellomstore bedrifter. Staubo Elektro-maskin og mange andre små og mellomstore bedrifter har tatt i bruk en PC-EDI-løsning som er utviklet av Tollpost-Globe. Tilsvarende har Forlagssentralen utviklet en EDI-applikasjon som bokhandlene bruker. Bokhandlene regner jeg som små og mellomstore bedrifter. Det er altså benyttet hierarkisk styringsform for å få små og mellomstore bedrifter til å ta i bruk interorganisatoriske systemer og dette er i samsvar med funn hos [Charalambos]. Hverken Forlagssentralen eller Tollpost-Globe er i kategorien små og mellomstore bedrifter, og mellom dem ser det ut til å være en horisontal styringsform.

Statistikk fra [COST-320]:

For virksomheter som selv ikke tar initiativ til å ta i bruk EDI, men som tar EDI i bruk fordi andre er initiativtaker, har respondert at i ca. 90% av tilfellene var initiativtaker en virksomhet med mer enn 200 ansatte.

4.12 Oppsummering

Hensikten med dette kapitlet var å få komme frem til en del faktorer som påvirker utbredelse av interorganisatoriske systemer. De faktorene som ble funnet er blitt beskrevet i hvert sitt avsnitt og en punktliste over faktorene er gitt i innledningen i dette kapittelet.

Spesielt avsnittene «Design og redesign av interorganisatoriske systemer», «Stabilitet og versjonshåndtering» og «Kompleksiteten i et interorganisatorisk system» påvirker hverandre og må ses i sammenheng. For å oppnå utbredelse må en tillate endring i det interorganisatoriske systemet. Samtidig vil eksisterende brukermasse konservere det eksisterende interorganisatoriske systemet. Ved å tillate en endring vil interne interorganisatoriske systemer hos de enkelte EDI-aktørene kunne bli inkompatible. Mens endringen realiseres vil en kunne få to grupper av EDI-aktører som benytter inkompatible interne interorganisatoriske systemer.

Ellers vil jeg påpeke at det er store forskjeller i behov, avhengig av transaksjonsvolum. Den type internt interorganisatorisk system som passer en handelspartner i et marked, passer nødvendigvis ikke andre handelspartnere i samme marked.

En skal heller ikke undervurdere det offentliges mulighet for å påvirke utbredelse gjennom EDI-prosjekter, som for eksempel offentlige innkjøp som knytter næringsliv og offentlig handel sammen elektronisk.

Tollpost-Globe og Forlagssentralen har begge benyttet en hierarkisk styringsform over for de fleste av sine kunder. Dette tror jeg er hovedgrunnen til at begge har over 50% av sin meldingsutveksling på EDI for henholdsvis transportinstruksjon og ordre. Andre faktorene som tilgjengelighet på teknisk utstyr, organisatorisk modenhet m.m. har også hatt betydning. Samtidig vil jeg poengtere at det er langt igjen til at 100% av meldingsutveksling på elektronisk form når tallene i dag er henholdsvis 65% og 53%.

Tollpost-Globe har brukt lang tid og store ressurser og utvikle det komplekse interorganisatoriske systemet. Det er en løsning med et høyt ambisjonsnivå. Jeg mener de har lykkes fordi de har beholdt sitt markedsgrep. Tallene fra Forlagssentralen viser lavt reklamasjonsnivå på forsendelsene, og ut fra den informasjon jeg har hatt tilgang på er økonomien i bedring. I samme periode som de har satset tungt på EDI, har bedriften også ekspandert.

Staubo Elektro-maskin er ikke pådriver eller selv utvikler av EDI-løsninger, men tar i bruk det andre tilbyr dem. Dette er en situasjon som kan resulterer i at de blir sittende med mange interne datasystemer som ikke er integrert.

Andre faktorer som ikke er tatt med som egne utbredelsesfaktorer er endringer som kan kategoriseres som generasjonsskifter. Jeg tenker for eksempel på introduksjonen av PC’en som et generasjonsskifte for hvor og hvordan en drive databehandling. Dagens utbredelsen av Internett vil jeg også betegne som et generasjonsskifte, fordi Internett gjerne kombinert med lett tilgjengelig datakraft i form av PC gjør bruk av datakommunikasjon til en naturlig del av databehandlingen.

Store markedsaktører vil kunne komme med løsninger som overkjører internasjonale standarder. For utbredelse isolert sett kan dette være positivt, men det kan også resultere i utbredelse av proprietære løsninger.

Jeg vil i kapittel sju «Bruk av Åpen-edi referansemodellen og OOram ved utvikling av interorganisatoriske systemer» beskrive en systemutviklingsmetode som baserer seg på Åpen-edi. Resultatene fra inneværende kapittel vil være sentralt for å diskutere systemutviklingsmetoden. I kapittel åtte «Transportscenario» beskrives et scenario for transportsektoren hvor Åpen-edi referansemodellen blir brukt. Mulig utbredelse og suksess for Åpen-edi referansemodellen vil blant annet bli vurdert ut fra de utbredelsesfaktorene jeg kommer frem til i dette kapitlet.


Tilbake til innholdsfortegnelsen