Mangfoldet av IT-løsninger og bruk av en mengde mer eller mindre kompatible IT-standarder, gjør at det er komplekst å lage gode systemer for utveksling av informasjon mellom organisasjoner. Den enkelte virksomhets egen måte å utføre forretninger på, gjenspeiles ofte i virksomhetens IT-løsninger. Utbredelse av EDI (Electronisk Data Interchange) har gått seinere enn man hadde trodd, og erfaringer viser at det er en del problemer knyttet til bruk.
Utvikling av en standard for koordinering av morgendagens EDI ble påbegynt i 1989. Den nye standarden heter Åpen EDI referansemodell. Denne utgjør et rammeverk som skal sikre interoperabilitet mellom de standarder som benyttes for å designe og implementere EDI-løsninger som skal kunne brukes på tvers av bransjer og landegrenser. Åpen EDI referansemodellen stiller krav til IT-standarder som blir benyttet for å designe og utvikle EDI-løsninger, og gir retningslinjer for utvikling og bruk av EDI. Det er skissert en del målsettinger som skal oppnås ved bruk av referansemodellen, disse er blant annet:
Hvis bruk av Åpen EDI referansemodellen fører til at en oppnår de målene som er satt, vil det få stor betydning for utvikling og bruk av interorganisatoriske systemer.
Hensikten med denne hovedfagsoppgaven var å vurdere om disse tre målene er mulig å nå ved hjelp av de fremgangsmåter og løsningsforslag som Åpen EDI referansemodellen skisserer for morgendagens EDI-løsninger.
For å kunne foreta denne vurderingen har jeg brukt følgende metodiske tilnærming:
Konklusjonen er at målsettingene som skulle oppnås ved bruk av referansemodellen ikke oppnås. Dette fordi virksomhetsmessig interoperabilitet krever blant annet at problemet med kontekstavhengig bruk og presentasjon av data er løst. Referansemodellen foreslår å lage generiske scenarier for forretningstransaksjoner som skal kunne ivareta mangfoldet av forretningspraksiser. Konsekvensen ved å bruke generiske scenarier ser ut til å bli standardisering av forretningsprosesser. Videre skisserer referansemodellen at en skal kunne foreta automatisk generering av EDI-løsninger, med utgangspunkt i formelle beskrivelser av scenarier. Denne automatiske genereringen mener jeg ikke er mulig å oppnå fullt ut blant annet fordi tilpasninger til den enkelte virksomhets forretningspraksis i form av andre datasystemer og rutiner ikke vil kunne gjøres automatisk.